De siste dagene har gjort inntrykk på en hel verden. Men til tross for de tragiske hendelsene som har hendt, står Norge igjen som både sterkere og mer samlet. Å stå blant 200.000 mennesker i Oslo sentrum i går kveld, høre lyden av applauderende mennesker som ville vise sin støtte starte fra Karl Johans gate og som en stør bølge spre seg ned mot Oslofjorden, samtidig som et hav av blomster strakk seg mot himmelen, var personlig både sterkt, men samtidig oppløftende.

Nå er det en tid for å trøste, for å lege og for å ta ekstra vare på hverandre. Men det er også viktig å fortsette som før. Å ikke bremse opp, men se framover med enda mer engasjement, åpenhet og samhold. Og det med stolthet, respekt og ydmykhet.

Fra rosemarkeringen i Oslo sentrum 25. juli.

Noen av ungdommene i en øvelse under et av møtene vi har hatt i forkant av workshopen

På lørdag samles i underkant av 30 ungdommer fra hele Hedmark til en ukes workshopcamp i Kongsvinger. Disse ungdommene skal bo og leve sammen i en hel uke, mens de målrettet skal jobbe med å sette opp en forestilling som skal vises under Ularm-festivalen 5. august. På samme måte som ungdommene på Utøya samles de for å jobbe med noe de tror på, noe de elsker og ikke minst for å være sammen med andre og skape nye vennskap.

For noen vil det kanskje være tungt å skulle starte i gang med et slikt prosjekt med tragedien fortsatt nært i minnet. Alikevel kan jeg ikke tenke meg noe bedre eksempel på demokrati enn kulturell ungdom fra vidt forskjellige miljøer som samles for å jobbe sammen om én forestilling. Hiphoper, rockere, dansere og teaterungdom samlet om et felles mål. Og det var nettopp dette ungdommene på Utøya kjempet for; inkludering, samarbeid og åpenhet i et flerkulturelt samfunn.

Jeg gleder meg til å jobbe sammen med dem, og vise at vi ikke lar oss tie.

Martin Høgberget, prosjektleder Ularm Kongsvinger